Bosetting i Norge for flyktninger

Personer som har fått oppholdstillatelse i Norge skal bo i en kommune. Du kan enten få hjelp av IMDi til å finne en bosettingskommune, eller finne bolig selv og søke kommunen om å få godkjent husleiekontrakten og bosettingen.

Fra vedtak til bosetting (bosettingsprosessene)

Hvis du kan skaffe egen bolig og klare deg selv økonomisk, kan du bo i hvilken som helst kommune i Norge. For å ha rett til å delta i introduksjonsprogrammet, motta introduksjonsstønad og andre økonomiske ytelser fra kommunen, må bosettingen skje gjennom en avtale mellom kommunen og staten (IMDi).

Bosetting med offentlig hjelp

Bosetting med offentlig hjelp er et frivillig tilbud fra staten. Det blir bare gitt ett tilbud om bosetting, og det kan være i hvilken som helst kommune i Norge. Etter integreringsloven § 46 kan ikke søkerne klage på vedtaket om bosetting. 

Du må ha en oppholdstillatelse for å bli bosatt med offentlig hjelp, og tillatelsen må være gitt på bakgrunn av en søknad om beskyttelse. I den grad det er mulig, tar IMDi hensyn til nær familie, utdanning og karriereplaner og eventuelle andre behov i valget av bosettingskommune. 

Bor du i asylmottak eller alternativ mottaksplassering? 

Hvis du bor i asylmottak eller på alternativ mottaksplassering trenger du ikke søke om å bli bosatt, da blir du tildelt en bosettingskommune. Dette skjer etter at asylmottaket eller akuttinnkvarteringen har gjennomført en bosettingssamtale med deg. I samtalen vil mottaksansatte registrere relevant informasjon om deg som deles med IMDi og bosettingskommune og du vil få informasjon og veiledning om bosettingsprosessen.

Bor du i alternativ mottaksplassering har IMDi og kommunen et samarbeid, og det kan variere hvem som tar seg av å få registrert de relevante opplysningene som benyttes i bosettingsarbeidet.

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som bestemmer hvilken kommune du skal bosettes i. 

Hvis du bor privat, må du søke om å bli bosatt med offentlig hjelp.

Avtalt selvbosetting

Hvis du finner bolig på egen hånd, må du ta kontakt med kommunen boligen ligger i for å avklare muligheter for å bli bosatt i denne boligen. Du må ikke signere på en boligkontrakt før du har avklart med kommunen. Det er den enkelte kommune som velger om de vil tillate avtalt selvbosetting og eventuelt om det er noen begrensninger i antall. 

Kommunen vil deretter ha kontakt med IMDi for å vurdere om du kan bosettes med offentlig hjelp i kommunen. Dersom du befinner deg utenfor asylmottak, må du uansett søke om bosetting med offentlig hjelp. 

Dersom du allerede bor privat (utenfor asylmottak) og har en bolig som du ønsker at kommunen skal vurdere med tanke på ordningen «avtalt selvbosetting» ber vi om at du tar kontakt med den aktuelle kommunen. Hvis kommunen aksepterer boligen, tar kommunen kontakt med IMDi. Du må i tillegg til å kontakte kommunen også huske å søke om bosetting med offentlig hjelp hos IMDi 

Når du bor privat

At du bor privat betyr at du bor utenfor det UDI kan tilby deg av boløsninger (asylmottak, akuttinnkvartering eller alternativ mottaksplassering) mens du venter på å få innvilget oppholdstillatelse. Du må ha en oppholdstillatelse for å bli bosatt med offentlig hjelp, og tillatelsen må være gitt på bakgrunn av en søknad om beskyttelse.

Eksempler på steder kan være: 

• hos familiemedlemmer som allerede bor i en kommune
• hos andre privatpersoner som har tilbud deg et sted å bo
• i egen, leid bolig

Dersom du bor privat, må du ta kontakt med IMDi om å bli bosatt og søke IMDi om å bli bosatt.

Hvis du ikke tar kontakt med IMDi innen seks måneder etter at du fikk informasjon fra Politiet om vedtaket om oppholdstillatelse, mister du muligheten til å bli bosatt med offentlig hjelp.

Klage på vedtak om bosetting

Etter integreringsloven § 46, kan du ikke klage på vedtaket, men du står fritt til å takke nei til tilbudet og kan bosette deg andre steder på egen hånd. 
Vær oppmerksom på at du ved å takke nei til tilbudet som hovedregel vil miste retten til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad og må klare deg på egenhånd økonomisk.