Nuorodos
Peršokti į navigaciją
Peršokti į paiešką
Peršokti į turinį
Įjungti / išjungti versiją skaitymui
Praktiske opplysninger fra offentlige etater
Spausdinti

Generelt om boformer

Ulike boformer

Det finnes ulike boligtyper: blokkleiligheter, frittliggende eneboliger, rekkehus og tomannsboliger og så videre. Boformen – det vil si den rettslige tilknytningen til boligen – kan variere uavhengig av boligtypen. Eneboligen eller leiligheten du bor i kan være eiet, leiet eller den kan være en andelsbolig.

Bor du i leiebolig, er det noen andre som eier boligen. Leieavtalen gir deg imidlertid en rett til å bruke boligen.

Bor du i en eierbolig, er det du eller din familie som er eiere og som kan bruke boligen slik dere vil. En eierbolig kan stå alene eller være en del av en eiendom med flere boenheter. Er det flere boenheter snakker vi om sameie- eller selveierboliger.

Andelsboliger er en mellomting av eierbolig og leiebolig. De fleste andelsboliger er borettslagsboliger. Da er det borettslaget som formelt eier boligene, mens du eier en andel i borettslaget. Andelen gir deg enerett til å bruke en bestemt bolig i borettslaget. I praksis vil du se på dette som din egen bolig.

Borettslag og sameie

Borettslag og eierseksjonssameie (selveier) er to ulike måter å organisere boligfellesskap på.

Både andelseieren og sameieren har enerett til å bruke en bestemt bolig. I tillegg har man rett til å bruke eventuelle fellesarealer. Begge boformene har styrende organer som bestemmer forhold som angår alle beboerne.

Den enkelte beboer må selv vedlikeholde boligen sin innvendig. Du kan pusse opp slik du ønsker så lenge du ikke river bærevegger eller berører fellesinstallasjoner som for eksempel felles rør. Det utvendige vedlikeholdet har borettslaget eller sameiet ansvaret for. Det inkluderer for eksempel felles røropplegg, vinduer og ytterdører.

I sameie kan den som eier boligen fritt leie ut boligen. Eier du en borettslagsbolig må du ha samtykke fra styret for å kunne leie ut.

Den viktigste forskjellen på borettslag og sameie er finansieringen. Borettslaget er som regel finansiert med en del egenbetaling og en del fellesgjeld. Eierboligene kan også ha fellesgjeld, men det er som regel i et svært begrenset omfang. Eierboligene finansieres derfor i hovedsak av eieren selv gjennom banklån.

Når du kjøper en borettslagsbolig betaler du en sum for andelen, det vil si retten til å bruke boligen. Resten av kjøpesummen dekkes av boligens andel av fellesgjelden. Den reelle totalprisen for borettslagsboligen er derfor summen du betaler pluss andelen fellesgjeld. Det er denne summen du må bruke hvis du skal sammenligne prisen på en borettslagsbolig med en eierbolig.

Den delen av kjøpesummen som er finansiert gjennom fellesgjelden, betaler du når du betaler felleskostnader til borettslaget. De månedlige felleskostnadene til borettslaget dekker renter og avdrag på fellesgjelden. I tillegg dekker felleskostnadene også driftsutgifter til borettslaget, for eksempel kommunale avgifter, forsikring, vaktmester og så videre.

I sameie betaler man også fellesutgifter, som kan gå til forsikringer, drift av fellesareal, kommunale avgifter osv

Ved kjøp av en eierbolig må du betale 2,5 prosent av omsetningsverdien i dokumentavgift til staten. For en bolig som omsettes for 2 millioner kroner utgjør dette 50.000 kroner. Ved kjøp av bolig i borettslag betaler man ikke dokumentavgift.

Siūlyk draugui

Siųlyti draugui